Fremmede arter

Fremmede arter er arter som opprinnelig ikke hører hjemme i landet eller regionen, og som har spredt seg dit med menneskelig hjelp. De kan for eksempel spres gjennom utsetting, dumping av hageavfall, forflytning av jordmasser, rømming eller frøspredning fra områder der de allerede har etablert seg.

Fremmede arter skaper problemer fordi de kan fortrenge våre egne planter og dyr, såkalt stedegen natur. Eksempler på slike arter er krepsdyret signalkreps og prydplanten lupin. For å ta vare på naturmangfoldet er det viktig å hindre at flere fremmede arter etablerer og sprer seg, og å redusere de forekomstene som allerede er blitt etablert.

Under er det noen nyttige lenker om fremmede arter:

Fremmede planter i Kongsvinger

Det er registrert flere fremmede plantearter i Kongsvinger kommune, blant annet:

  • parkslirekne
  • kjempebjørnekjeks
  • kjempespringfrø
  • rynkerose
  • hagelupin
  • kanadagullris
  • fagerfredløs
  • platanlønn
  • rødhyll

Disse artene kan fortrenge lokale arter og har ofte en effektiv egenspredning. Et eksempel er platanlønn som har en effektiv frøspredning gjennom vind. I tillegg spres mange av disse artene ved hjelp av mennesker: særlig spredning fra private hageanlegg, dumping av hageavfall i grøntarealer, infiserte jordmasser som brukes i anleggsarbeid og offentlige beplantninger.

Fagus har laget et faktaark om massehåndtering og spredning av fremmede plantearter:

Har du funnet en fremmed art i naturen eller i hagen din?

Hvis du kommer over lokaliteter hvor det vokser fremmede planter, så kan du registrere dine observasjoner på artsobservasjoner.no eller mobilversjonen.

Artsobservasjoner er et viktig verktøy for både profesjonell og ideell registreringsaktivitet, og er en unik kilde til kunnskap. Dataene brukes blant annet av forskere og forvaltning i Norge, og bidrar til å se trender og utviklingstrekk i naturmangfoldet. Artsobservasjoner utvikles og drives av Artsdatabanken på oppdrag fra Klima- og miljødepartementet.

Bekjempelse av fremmede arter

Generelt gjelder dette om bekjempelse av fremmede arter:

Bekjempelsesmetoden varierer fra plante til plante. Bekjempelsesmetoden kan variere fra art til art. Sjekk tipsene i lenkene nedenfor. Lenkene under viser til Fagus sine faktaark om bekjempelse av fremmede plantearter.

Hvis sprøyting med plantevernmidler er aktuelt, så må dette utføres av noen som har autorisasjonsbevis (ofte kalt “sprøytesertifikat”). Ta kontakt med anleggsgartnerfirma om du trenger hjelp til bekjempelse. Uansett hvilken metode som velges, så må bekjempelsen som regel utføres over flere år.

"Svartelista" heter nå "Fremmedartslista"

Begrepet "Svartelista" ble endret til “Fremmedartslista” i 2018 og er mer dekkende for det arbeidet som gjøres med hensyn til fremmede arter. “Fremmedartslista” er også en harmonisering med internasjonal begrepsbruk om fremmede arter.

Forskrift om fremmede organismer

Fra 2016 gjelder forskrift om fremmede organismer. Regelverket skal bidra til å redusere spredningen av fremmede arter i Norge.

Fremmede plantearter i privat hage

Mange av de uønskede fremmede plantene i norsk natur har spredd seg fra hagene våre, derfor kaller vi dem hagerømlinger. Det er ikke forbudt å ha fremmede plantearter i hagen, men du har ansvar for å hindre at disse sprer seg til naturen og kan gjøre skade der.

Forekomstene av fremmede arter må bekjempes av privateieren selv. Om disse har spredd seg fra hagen til naboen på din eiendom, må du ta en prat med naboen for å bekjempe fremmedartene sammen.

Lurer du på om du har fremmede planter i hagen din? Da kan du bruke apper som Artsorakel eller PlantNet for å identifisere de ulike fremmedartene.

Slik kaster du hageavfall med fremmede plantearter

Levering av fremmede arter

Fremmede arter leveres gratis i tette, gjennomsiktige sekker på GIR sine gjenvinningsstasjoner. Der blir de lagt sammen med restavfallet som går til forbrenning.

Annet hageavfall

Små mengder avfall som inneholder fremmede plantearter kastes i beholderen for restavfall. Store mengder pakkes godt inn i tette avfallssekker, og leveres til din nærmeste gjenvinningsstasjon. Der går det til forbrenning, slik at vi unngår spredning til naturen.